Vandring langs Ilabekken 26.05.2009
Så er ennå en aktivitet i Seniorforeningen gjennomført, og hvilken opplevelse!!!!
Vi sier det igjen: hvorfor er det ikke fler som blir med på slike enkle tiltak som dette, det gir så mye mer enn man tror.
Vi var 7 personer pluss guiden, Marie Sofie Paulsen fra Visit Trondheim, som møttes på parkeringsplassen i Ilsvikøra kl 1700 tirsdag 26. mai 2009. Været hadde ikke vært helt trygt tidligere på dagen, men det hadde skint opp utover ettermiddagen, og vi fikk bare et nesten umerkelig yr i noen få minutter da vi var kommet opp til Theisendammen.
Guiden startet med å fortelle om Ilsvikøra, om bebyggelsen, om industrien, og om det nye anlegget som vi nå sto ved den ene enden av. Her blir det et riktig praktområde når alt får gro seg til.
Stien gikk riktig slakt til å begynne med, men ble litt brattere da vi kom opp i Møllebakken. Ilabekken var ikke på sitt største, men det klukket og bruste mellom steinene og ga et riktig hyggelig akkompagnement til våre opplevelser.
Vi passerte gamle dammer og fosser, og nye kunstneriske fossefall, og vi fant en rekke «dinosaurbein» liggende rundt langs stien. Dette var skulpturer, inspirert av kyllingbein, og egner seg utrolig godt til å glede unger i dinosaur-alderen! Solrun Rones er en av kunstnerne som har fått utsmykke stien.
Hele veien var det fugleliv, og det var veldig frodig, med mye nyplanting for å dekke over de tilpasningene som er gjort for å få til en flott tursti. Vi så mange huler i berget langs bekken, Noen var murt igjen, kanskje restene etter gamle forsøk på å finne drivverdige forekomster av mineraler?
Vi krysset Roald Amundsens vei flere ganger, og vi fikk fornøyelsen av å gå opp en tretrapp på 115 trinn, med mange avsatser slik at vi fikk igjen pusten.
Lenger oppe gikk vi som i tuneller i en jungel, og flere steder så vi hvor beveren hadde prøvd å felle trær for å demme opp Ilabekken! Det hadde den altså ikke greid, noen ganger hadde den bokstavelig talt gapt over for store trær og gitt opp halvveis, men med dette treet hadde han nok hatt en sjanse, i alle fall til å få felt det.
Siste bakke opp til Teisendammen var bratt, men absolutt overkommelig, selv for meg med dårlig kondisjon. Synet som møtte oss på toppen var imponerende, den nye demningen på Teisendammen hvor utløpet er laget som et flott fossefall, det er altså starten på Ilabekken. Med tiden blir det nok beplantet og gresbevokst her også, nå så det nesten ut som en ørken
Nå hadde vi tilbakelagt 150 høydemeters stigning, men formen var utrolig bra! Vi hadde brukt den tiden vi trengte, over 1 1/2 time, vi hadde stoppet og snakket om bygninger, om vegetasjon, om utsikten, og ikke minst om alle de hendelsene som gjennom flere århundrer hadde skjedd i og rundt Ilabekken.
Det var flott å komme opp og se de koselige områdene rundt Teisendammen, med rasteplasser under høye trær ved vannkanten, og med Sommersetra og de grønne bakkene rundt den på andre siden av vannet.
Her fant vi også en flott bjørkeallé, som faktisk er en «rekster», en sti som er dannet av buskapen når de ble drevet til andre beitesteder.
Snart var vi fremme ved sivilisasjonen igjen, ved Byåsen butikksenter og ved Wullumsgården som tidligere var haugianergård og het Nøisomhet.
Vi tok avskjed med guiden vår, og avsluttet med et hyggelig måltid klubb på Tavern, før noen satte seg inn i en beleilig parkert bil, andre fortsatte vandringen ned Steinberget, for å hente bilene som fortsatt sto parkert i Ilsvikøra.
En flott tur, som absolutt frister til å være med på flere interessante, ukjente områder rundt i byen vår.
Takk for turen!
